Om Christiane
Den fine pussesanden fra Drammen var etterspurt på byggeplassene i Oslo og la grunnlaget for en blomstrende jaktetrafikk med sand rundt Hurum-halvøya I sentrum for denne virksomheten sto Drammens SandFragtemandsforening og eierne av sandjakt Christiane.

Drammenselva
Drammenselva har vært en viktig transportåre i tusener av år, også for menneskene begynte å utnytte den. Elvestrømmen frakter med seg løsmaterialer som avsettes langs elvebredder og elvebunn der strømmen avtar og elv gar over i fjord. De minste sandpartiklene la seg til ro i området rundt øyene Holmen og Risgarn. Denne fine og renvaskede pussesanden fra Drammen var etterspurt på byggeplassene etter hvert som stadig flere nybygg ble reist i pusset teglstein.

Drammens myndigheter begynte tidlig a arbeide for å bedre innseilingsforholdene til byen ved å mudre elvebunnen. I 1840-arene kjøpte kommunen et mekanisk mudringsapparat som ble brukt med store hell. Interessen ble ikke mindre da det viste seg at havnevesenet kunne to seg betalt for sanden som ble tatt opp fra elvebunnen. Sandsalget startet forsiktig i 1865 og var i 1890-arene kommet opp i et betydelig beløp på 20.000 kroner årlig. En medvirkende årsak til det høye beløpet var øket effektivitet etter at man kjøpte et dampmudringsapparat i 1886. Suksessen var så stor at nok et apparat ble kjøpt inn 6 år senere.

Endringer i havnebildet
Den tekniske utviklingen og utbredelsen av dampdrevne fartøyer førte også til andre endringer i havnebildet. De mange små seilskutene som transporterte stykkgods til anløpsteder i Drammens- og Oslofjorden og til havner Tangs kysten av Sør-Norge, ble utkonkurrert av dampskip i fast rute. Mange jakteskippere matte finne seg et nytt levebrød Da kom det godt med at murmestrene i Kristiania fattet interesse for den fine pussesanden fra Drammen. De små seilskutene ble satt inn i sandfarten.

I forrige århundre var sandfarten åpen for alle, og det utviklet seg snart til en skarp konkurranse. Dette fungerte likevel bra så lenge etterspørselen var god. I 1890-arene var byggeaktiviteten i Kristiania meget stor, og dette kom også sandtrafikken til gode. Disse arene fremstår som sandtrafikkens glansdager. Søkklastede jakter ble et vanlig syn på Drammensfjorden.

Krakk
Krakket på boligmarkedet i 1899 rammet hovedstaden spesielt hardt. Det meste av byggevirksomheten ble lammet i flere år. Krakket ødela også driftsgrunnlaget for sandfarten. Det ble kamp om de få kundene som var tilbake.